Discussion:
tungtvann
(too old to reply)
Håken
2004-05-05 08:26:53 UTC
Permalink
Lurer på om det er noen som hvet hvordan de "hjemmebrendt apparatene"
som tyskerne brukte på rukjan til å fremmstille tungtvann fungerer?

Hva skjer hvis en er så uheldig å få i seg tungtvann?
Magnus Hurlen Larsen
2004-05-05 08:37:57 UTC
Permalink
Post by HÃ¥ken
Lurer på om det er noen som hvet hvordan de "hjemmebrendt apparatene"
som tyskerne brukte på rukjan til å fremmstille tungtvann fungerer?
Selve destillasjonsprosessen vet jeg ingenting om (kjedelig
rørleggerkjemi), annet enn at det ble benyttet noe som heter
Kuhn-kolonner. Det som er langt mer interessant er hvordan "satsen" ble
laget. D2O-innholdet i vann er svært lavt, og H2O og D2O oppfører seg
stort sett likt - borsett fra elektrokjemisk(TM). Siden fabrikken
egentlig var en hydrogenfabrikk hadde de massevis av vannelektrolysører
der. Spalting av D2O har høyere overspenning enn H2O, og dermed vil den
oppkonsentreres i elektrolytten. Ved at elektrolysørene ble satt i
kaskade fikk man stadig høyere D2O-konsentrasjon. Når konsentrasjonen var
ca. 10% ble de sendt inn på nevnte kolonner (gjesp...).
Post by HÃ¥ken
Hva skjer hvis en er så uheldig å få i seg tungtvann?
Wild guess; ingenting. Du drikker da tungtvann hver dag

-Magnus-

"Det finns bara en sann glädje: Kemisk glädje" (Doktor Laban)
Erlend Meyer
2004-05-05 12:18:42 UTC
Permalink
Post by Magnus Hurlen Larsen
Post by HÃ¥ken
Hva skjer hvis en er så uheldig å få i seg tungtvann?
Wild guess; ingenting. Du drikker da tungtvann hver dag
Stemmer nok det, siden tungtvann kjemisk sett oppfører seg identisk med lett
vann vil det neppe ha store konsekvenser. Fatter har alltid hatt et par
ampuller liggende, og jeg har hatt seriøs lyst til å knerte de et par ganger
:-)
--
Erlend Meyer

Det finnes bare en hastighet
Roffe
2004-05-05 13:19:57 UTC
Permalink
Glem det. Du kommer til å bli skuffet, for det smaker bare flaut/daut.
Får ikke vondt i magen av det engang.
mvh
Rjukan
Post by Erlend Meyer
Post by Magnus Hurlen Larsen
Post by HÃ¥ken
Hva skjer hvis en er så uheldig å få i seg tungtvann?
Wild guess; ingenting. Du drikker da tungtvann hver dag
Stemmer nok det, siden tungtvann kjemisk sett oppfører seg identisk med lett
vann vil det neppe ha store konsekvenser. Fatter har alltid hatt et par
ampuller liggende, og jeg har hatt seriøs lyst til å knerte de et par ganger
:-)
--
Erlend Meyer
Det finnes bare en hastighet
Håken
2004-05-05 13:32:39 UTC
Permalink
Post by Roffe
Glem det. Du kommer til å bli skuffet, for det smaker bare flaut/daut.
Får ikke vondt i magen av det engang.
mvh
Rjukan
Post by Erlend Meyer
Post by Magnus Hurlen Larsen
Post by HÃ¥ken
Hva skjer hvis en er så uheldig å få i seg tungtvann?
Wild guess; ingenting. Du drikker da tungtvann hver dag
Stemmer nok det, siden tungtvann kjemisk sett oppfører seg identisk med
lett
Post by Erlend Meyer
vann vil det neppe ha store konsekvenser. Fatter har alltid hatt et par
ampuller liggende, og jeg har hatt seriøs lyst til å knerte de et par
ganger
Post by Erlend Meyer
:-)
Så da kan en trygt drikke vann i fra tinnsjøen uten å bli radioaktiv
for å si det sånn.

Vet at det ligger store mengder av det der nede, men disse tankvognene
må da snart ha rustet i filler?

Eller det er jo mulig at det ikke er særlig mye oksigen i tinnsjøen,
slik at det ruster langsomt.

Det halifax flyet som styrta i mjøsa var jo meget sparsomt angrepet av
rust.

http://www.halibag.com/
Post by Roffe
Post by Erlend Meyer
--
Erlend Meyer
Det finnes bare en hastighet
Erlend Meyer
2004-05-05 13:47:31 UTC
Permalink
Post by HÃ¥ken
Så da kan en trygt drikke vann i fra tinnsjøen uten å bli radioaktiv
for å si det sånn.
For all del, tungtvann er ikke radioaktivt om du trodde det.
Post by HÃ¥ken
Vet at det ligger store mengder av det der nede, men disse tankvognene
må da snart ha rustet i filler?
Tinnsjøen er stor og dyp, hvis du regner på hvor mye noen tønner med vann
utgjøre i % av total vannmasse blir du nok fryktelig skyffet.
Post by HÃ¥ken
Eller det er jo mulig at det ikke er særlig mye oksigen i tinnsjøen,
slik at det ruster langsomt.
Ikke umulig. Korrosjon i ferskvann er ikke spesiellt stor, og i et dypt vann
som kanskje ikke har mye sirkulasjon kan det fort bli fritt for oksygen mot
bunnen.
Oddvar
2004-05-05 16:43:41 UTC
Permalink
Post by Erlend Meyer
Post by HÃ¥ken
Så da kan en trygt drikke vann i fra tinnsjøen uten å bli radioaktiv
for å si det sånn.
For all del, tungtvann er ikke radioaktivt om du trodde det.
Post by HÃ¥ken
Vet at det ligger store mengder av det der nede, men disse tankvognene
må da snart ha rustet i filler?
Tinnsjøen er stor og dyp, hvis du regner på hvor mye noen tønner med vann
utgjøre i % av total vannmasse blir du nok fryktelig skyffet.
Post by HÃ¥ken
Eller det er jo mulig at det ikke er særlig mye oksigen i tinnsjøen,
slik at det ruster langsomt.
Ikke umulig. Korrosjon i ferskvann er ikke spesiellt stor, og i et dypt vann
som kanskje ikke har mye sirkulasjon kan det fort bli fritt for oksygen mot
bunnen.
Minner om at jern koroderer også i Oksygenfritt miljø, H+ ioner finnes
altid i vann og gjør at jern koroderer til Fe2+. Fe2+ ionet er løselig i
vann, så når man løfter opp t.d. fly som har ligget i vann lenge vil man
ikke se den røde rusten som er karakteristisk for Fe3+.
Håken
2004-05-05 17:01:33 UTC
Permalink
Post by Erlend Meyer
Post by HÃ¥ken
Så da kan en trygt drikke vann i fra tinnsjøen uten å bli radioaktiv
for å si det sånn.
For all del, tungtvann er ikke radioaktivt om du trodde det.
Nei, men deterium høres ikke sundt ut.
Post by Erlend Meyer
Post by HÃ¥ken
Vet at det ligger store mengder av det der nede, men disse tankvognene
må da snart ha rustet i filler?
Tinnsjøen er stor og dyp, hvis du regner på hvor mye noen tønner med vann
utgjøre i % av total vannmasse blir du nok fryktelig skyffet.
Post by HÃ¥ken
Eller det er jo mulig at det ikke er særlig mye oksigen i tinnsjøen,
slik at det ruster langsomt.
Ikke umulig. Korrosjon i ferskvann er ikke spesiellt stor, og i et dypt vann
som kanskje ikke har mye sirkulasjon kan det fort bli fritt for oksygen mot
bunnen.
Erlend Meyer
2004-05-05 20:37:49 UTC
Permalink
Post by HÃ¥ken
Post by Erlend Meyer
For all del, tungtvann er ikke radioaktivt om du trodde det.
Nei, men deterium høres ikke sundt ut.
Slapp helt av, deuterium er bare et annet navn på tungt hydrogen, altså
hydrogen med en nøyton ekstra i kjernen. Kjemisk sett er det ingen
forskjell på tung og vanlig hydrogen.
--
Erlend Meyer

Det er bare en hastighet
Tom Chr. Holm Adamsen
2004-05-07 21:18:57 UTC
Permalink
Post by Erlend Meyer
For all del, tungtvann er ikke radioaktivt om du trodde det.
Nei, men deterium h=F8res ikke sundt ut.
Slapp helt av, deuterium er bare et annet navn p=E5 tungt hydrogen, alts=
=E5
hydrogen med en n=F8yton ekstra i kjernen. Kjemisk sett er det ingen
forskjell p=E5 tung og vanlig hydrogen.
FYI
Det er en betydelig kinetisk-kjemisk effekt ved H/D grunnet en nesten
fordobling av massen.


TC.

Knut Sparhell
2004-05-06 00:45:29 UTC
Permalink
Post by HÃ¥ken
Hva skjer hvis en er så uheldig å få i seg tungtvann?
Du har nok fått i deg noen liter allerede. Vanlig vann og tungtvann er
det samme kjemiske stoffet. Vanliog vann inneholder 1/6000-del av mer
eller mindre tungt vann.

Vann består som kjent av ett oksygen og to hydrogenatomer. Mange
grunnstoffer har forskjellige isotoper, noen ustabile som disitegrerer
over tid og noen stabile, herunder de naturlig forkommende isotopene. Et
grunnstoff i naturen vil bestå av en blanding av de naturlig forekommende
isotopene. Isotopene skiller seg fra hver andre ut fra hvor mange
nøytroner det finnes i atomkjernen. Antalle nøytroner endrer ikke særlig
på de kjemiske egenskapene til atomet. Antallet protoner er derimot helt
avgjørende ofr hvilket grunnstoff vi snakker om.

Naturlig hydrogen består av en blanding av 0.015 % med isotopen deuterium
og resten er stort sett isotopen protium. Protium har ingen nøytroner i
kjernen, mens deuterium har ett og derfor tyngre, temmelig nøyaktig
dobbelt så tungt.

Vanlig vann består derfor av en blanding vannmolekyler slik:

1) P20 (to protium, ett oksygen, "lettvann")
2) PDO (ett protium, ette deuterium og ett oksygen, "halvtungtvann")
3) D2O (to deuterium og ett oksygen, "tungtvann")

I og med at det er så lite naturlig forekommende deuterium vil "lettvann"
veie nesten eksakt likt vanlig vann, men de to andre vil være mer eller
mindre tyngre. Som man kan utlede matematisk vil det være dobbelt så mye
"halvtungt" som tungtvann.

På Rjukan brukte man en metode til å skille ut tungtvannet fra resten av
det vanlige vannet, ved hjelp elektrolyse i kaskade. Tungtvannet har
spesielle egenskaper når det gjelder å bremse radioaktiv stråling
(nøytronstråling).

Ovenstående er ikke helt korrekt, men korrekt nok til vanlig forståelse,
og en forenkling. Blant annet finnes det også en tredje isotop, Tritium,
som også forekommer, men i ekstremt liten grad i naturen. Dette fordi den
er ustabil.

At tungtvann er så tungt er en myte, bare ca 1.06 g/cm3. Mesteparten av
massen til vann stammer naturligvis fra oksygenatomet. Tungtvann fungerer
overraskende dårlig i bologiske organismer har man funnet ut. Hvis man
drikker svære mengder av det lenge så vil det nok være dødelig.

Deuteriumbasert tungtvann er altså ikke radioaktivt eller kjemisk farlig i
mindre mengder, men tritiumbasert "supertungtvann" er radioaktivt.
--
Knut Sparhell, Fredrikstad http://www.sparhell.no/knut/
Størker Moe
2004-05-06 06:07:54 UTC
Permalink
Post by Knut Sparhell
Tungtvann fungerer
overraskende dårlig i bologiske organismer har man funnet ut. Hvis man
drikker svære mengder av det lenge så vil det nok være dødelig.
...men ikke fordi det er giftig, radioaktivt elns. Hvis jeg husker rett,
skal tungtvann være "biologisk inert"¹, mao. at det ikke er i stand til å
fylle alle rollene som vann har i kroppen.

Dermed skulle tungtvann i store mengder være skadelig hvis - og BARE hvis
- det fortrenger den nødvendige mengden "vanlig" vann. På samme måte som
nitrogen er skadelig hvis man puster inn mer enn 95% N2 over lengre tid...

Husker ennå ei tegning av en frisk plante som var blitt vannet med vanlig
vann, og en vissen plante som var blitt vannet med tungtvann. Høres ut som
et relativt dyrt forsøk, iallfall hvis man bruker høyrene
tungvannskvaliteter til eksperimentet.
--
Størker Moe

Email Storker(DOT)Moe(AT)chemeng(DOT)ntnu(DOT)no
WWW http://www.chemeng.ntnu.no/~stmoe/
Magnus Hurlen Larsen
2004-05-06 14:12:17 UTC
Permalink
Post by Størker Moe
Husker ennå ei tegning av en frisk plante som var blitt vannet med vanlig
vann, og en vissen plante som var blitt vannet med tungtvann. Høres ut som
et relativt dyrt forsøk, iallfall hvis man bruker høyrene
tungvannskvaliteter til eksperimentet.
Høres også ut som et rape galt forsøk dersom det "vanlige" vannet ikke
også var høyrent. Man blir vel ikke god i kroppen i lengden av å drikke
dest.vann heller, siden det ikke er i nærheten av isotonisk og andre ting
jeg ikke har snøring på...

-Magnus-

"Det finns bara en sann glädje: Kemisk glädje" (Doktor Laban)
Erlend Meyer
2004-05-06 14:29:12 UTC
Permalink
Post by Magnus Hurlen Larsen
Høres også ut som et rape galt forsøk dersom det "vanlige" vannet ikke
også var høyrent. Man blir vel ikke god i kroppen i lengden av å drikke
dest.vann heller, siden det ikke er i nærheten av isotonisk og andre ting
jeg ikke har snøring på...
Drikkevannet vårt er da heller ikke isotonisk, så det kan neppe være
problemet. At destvann smaker rart er fordi vi er vant til vann som
inneholder en del oppløste stoffer og gasser, men disse er ikke å regne som
kritiske sporstoff.
--
Erlend Meyer

Det finnes bare en hastighet
Erlend Meyer
2004-05-06 13:00:33 UTC
Permalink
Post by Knut Sparhell
At tungtvann er så tungt er en myte, bare ca 1.06 g/cm3. Mesteparten av
massen til vann stammer naturligvis fra oksygenatomet.
Men her er økning i molekylvekt større enn økning i tetthet (D2O er ca 18
mot H2O 16, altså 12,5%), hva er grunnen til at dettheten ikke øker
tilsvarende?
Post by Knut Sparhell
Tungtvann fungerer
overraskende dårlig i bologiske organismer har man funnet ut. Hvis man
drikker svære mengder av det lenge så vil det nok være dødelig.
Regnet nesten med det, men hva er grunnen?
--
Erlend Meyer

Det finnes bare en hastighet
Harald Nordgård-Hansen
2004-05-06 13:42:21 UTC
Permalink
Post by Erlend Meyer
Post by Knut Sparhell
At tungtvann er så tungt er en myte, bare ca 1.06 g/cm3. Mesteparten av
massen til vann stammer naturligvis fra oksygenatomet.
Men her er økning i molekylvekt større enn økning i tetthet (D2O er ca 18
mot H2O 16, altså 12,5%), hva er grunnen til at dettheten ikke øker
tilsvarende?
Jeg tipper at det er snakk om feil i data-grunnlaget til Knut...

I henhold til <URL: http://www.lsbu.ac.uk/water/data.html> er
tettheten til D2O 1104.36 kg m-3 ved 25°C, og de har med fulle
referanser på hvor de forskjellige tallene kommer i fra. :)

Det er også endringer i kompressibilitet og slikt, som typisk gir
forskjellen i fra de forventede ~12,5% økning.

-Harald
--
Harald Nordgård-Hansen, Linpro AS, Wilbergjordet 1
Postboks 375, NO-1601 Fredrikstad, Norway
Phone/Fax: +47 6935 9255/56 <>< http://harald.nordgard-hansen.net/
Erlend Meyer
2004-05-06 13:52:28 UTC
Permalink
Post by Harald Nordgård-Hansen
I henhold til <URL: http://www.lsbu.ac.uk/water/data.html> er
tettheten til D2O 1104.36 kg m-3 ved 25°C, og de har med fulle
referanser på hvor de forskjellige tallene kommer i fra. :)
Det tallet hørtes mer riktig ut ja.
--
Erlend Meyer

Det finnes bare en hastighet
Knut Sparhell
2004-05-06 14:09:24 UTC
Permalink
Post by Erlend Meyer
Post by Knut Sparhell
At tungtvann er så tungt er en myte, bare ca 1.06 g/cm3.
Mesteparten av massen til vann stammer naturligvis fra oksygenatomet.
Men her er økning i molekylvekt større enn økning i tetthet (D2O er
ca 18 mot H2O 16, altså 12,5%), hva er grunnen til at dettheten ikke
øker tilsvarende?
Det ser ut til å være uklarhet om tettheten. Antakelig er 1,11 riktig og
da er jo det svært nær din beregning. Mulig 1.06 gjelder "halvtungt"
vann, protium-deuteriumoksid.
Post by Erlend Meyer
Post by Knut Sparhell
Tungtvann fungerer
overraskende dårlig i bologiske organismer har man funnet ut. Hvis
man drikker svære mengder av det lenge så vil det nok være dødelig.
Regnet nesten med det, men hva er grunnen?
Det reagerer visst saktere biokjemisk, og alle biologiske prosesser med
tungtvann vil gå saktere. Spesielt utsatt er da celledelingen. Tungtvann
er derfor ikke særlig giftig før det nesten helt fortrenger (lett)vannet,
og da må man drikke svært mye ganske rent tuntvann, noe som vil være
vanvittig dyrt. "Tungt fordøyelig" kan også passe som beskrivelse.
Tuntvannet kan man vel også si eventuelt vil "tørke ut" kroppen for det
reaksjonsraske og livsnødvendige vanlige vannet.
--
Knut Sparhell, Fredrikstad http://www.sparhell.no/knut/
Erlend Meyer
2004-05-06 14:30:55 UTC
Permalink
Post by Knut Sparhell
Det ser ut til å være uklarhet om tettheten. Antakelig er 1,11 riktig og
da er jo det svært nær din beregning. Mulig 1.06 gjelder "halvtungt"
vann, protium-deuteriumoksid.
Høres troverdig ut.
Post by Knut Sparhell
Det reagerer visst saktere biokjemisk, og alle biologiske prosesser med
tungtvann vil gå saktere.
Hmmm, er det reaksjonsevne det står om her eller kun diffusjonshastighet og
liknende mon tro?
--
Erlend Meyer

Det finnes bare en hastighet
Knut Sparhell
2004-05-06 14:40:03 UTC
Permalink
Post by Erlend Meyer
Post by Knut Sparhell
Det reagerer visst saktere biokjemisk, og alle biologiske prosesser
med tungtvann vil gå saktere.
Hmmm, er det reaksjonsevne det står om her eller kun
diffusjonshastighet og liknende mon tro?
Kjemiske rekasjoner katalysert av enzymer er jo veldig følsomme for avvik,
gitt den tette integrasjonen mellom enzymene og stoffene som inngår. Selv
om det ikke er forskjeller i vanlige reaksjoner kan det jo hende enzymene
merker den lille forskjellen i masse. Temperatur gjør jo at det skjer
bevegelser og disse er vel litt foskjellige ut fra masse. Det kan jo også
hende bindingsvinkelen er ørlite dynamisk forskjellig i vannmolekylet.
Den meget spesielle formen til vann er jo helt essensiell for det unike
egenskaper.

Kanskje har ingen egentlig forsket mye på dette, men kanskje kan svarene
fortelle noe nytt om biokjemi.
--
Knut Sparhell, Fredrikstad http://www.sparhell.no/knut/
Størker Moe
2004-05-07 06:06:38 UTC
Permalink
Post by Erlend Meyer
Post by Knut Sparhell
Det ser ut til å være uklarhet om tettheten. Antakelig er 1,11
riktig og da er jo det svært nær din beregning. Mulig 1.06 gjelder
"halvtungt" vann, protium-deuteriumoksid.
Høres troverdig ut.
Post by Knut Sparhell
Det reagerer visst saktere biokjemisk, og alle biologiske prosesser
med tungtvann vil gå saktere.
Hmmm, er det reaksjonsevne det står om her eller kun
diffusjonshastighet og liknende mon tro?
På tynn is nå, men jeg mener å huske etellerannetfag¹ engang tilbake i
bronsealderen (dvs. mens jeg var student) hvor D2O ble brukt som en probe
overfor sure protoner. Velkjent triks for kjemikere, men her var poenget
at D+ hoppet av & på nukleofilen så mye senere enn hva H+ gjorde, og det
var denne dynamikken (eller mangel på) som ga et karakteristisk signal av
noe slag.

Hvis dette er noenlunde riktig og ikke bare presenil mimring, burde det
bety at reaksjoner som involverer protonbytte burde gå langsommere hvis
man bare hadde D2O tilstede enn med nok H2O. Og protonbyttereaksjoner
finner man jo noen av i biokjemien...

¹Var det et biofysikkfag, tro?
--
Størker Moe



Email Storker(DOT)Moe(AT)chemeng(DOT)ntnu(DOT)no

WWW http://www.chemeng.ntnu.no/~stmoe/
Espen Harbitz
2004-05-07 08:22:55 UTC
Permalink
Post by Knut Sparhell
Det reagerer visst saktere biokjemisk, og alle biologiske prosesser med
tungtvann vil gå saktere. Spesielt utsatt er da celledelingen. Tungtvann
er derfor ikke særlig giftig før det nesten helt fortrenger (lett)vannet,
og da må man drikke svært mye ganske rent tuntvann, noe som vil være
vanvittig dyrt. "Tungt fordøyelig" kan også passe som beskrivelse.
Tuntvannet kan man vel også si eventuelt vil "tørke ut" kroppen for det
reaksjonsraske og livsnødvendige vanlige vannet.
Hvorfor celledeling?
Veldig mange enzymatiske reaksjoner i kroppen innebærer overføring av
protoner, og hvis massen dobles går veldig mye saktere. Store deler av
energiproduksjonen i kroppen skjer ved at protoner pumpes over indre
mitokondriemembran, noe som sikkert også kan bremses hvis man bytter ut
isotopene. Jeg vet ikke hva som er den reelle grunnen, men rotter
overlever ikke en at andelen deuterium overstiger 35 %. Se:

http://www.cem.msu.edu/~cem181h/projects/98/deuterium/bioeffects.htm

I endel enzymatiske systemer regner man også med at det forekommer proton
tunneling (http://www-unix.mcs.anl.gov/~pieper/Quad.prj.html). Nå har
kvantekjemien min rustet en stund, men dobler man massen vil det minke
mulighetene for tunneling betraktelig.

Espen
Rasmus Karstad
2004-05-07 12:26:46 UTC
Permalink
Post by Espen Harbitz
Hvorfor celledeling?
Veldig mange enzymatiske reaksjoner i kroppen innebærer overføring av
protoner, og hvis massen dobles går veldig mye saktere. Store deler av
energiproduksjonen i kroppen skjer ved at protoner pumpes over indre
mitokondriemembran, noe som sikkert også kan bremses hvis man bytter ut
isotopene. Jeg vet ikke hva som er den reelle grunnen, men rotter
Kan bare referere fra læreboka i fysikalsk organisk kjemi:
D3O+ er en sterkere syre enn H3O+ noe som fører til at reaktanter i D2O
løsning er noe mer protonert enn i H2O ved like konsentrasjoner. Derfor
vil en reaksjon som involverer en rask likevekt ved protoneringen gå
raskere i D2O enn i H2O. Men, dersom protonoverføring inngår i det
hastighetsbestemmende trinnet vil reaksjonen gå raskere i H2O enn i D2O på
grunn av normal primær kinetisk isotopeffekt.

Isotopeffekten innebærer kort fortalt at aktiviseringsenergien for en
reaksjon øker dersom H blir byttet ut med D.

Rasmus
Sverre Stølen
2004-05-06 15:26:08 UTC
Permalink
Post by Erlend Meyer
Men her er økning i molekylvekt større enn økning i tetthet (D2O er ca 18
mot H2O 16, altså 12,5%), hva er grunnen til at dettheten ikke øker
tilsvarende?
Oksygen har atomvekt 16, dermed blir tallene 20, 18 og 11,1%

Sverre
Erlend Meyer
2004-05-06 16:23:48 UTC
Permalink
Post by Sverre Stølen
Post by Erlend Meyer
Men her er økning i molekylvekt større enn økning i tetthet (D2O er ca 18
mot H2O 16, altså 12,5%), hva er grunnen til at dettheten ikke øker
tilsvarende?
Oksygen har atomvekt 16, dermed blir tallene 20, 18 og 11,1%
*gremmes*
--
Erlend Meyer

Det finnes bare en hastighet
Loading...